Jeg har lenge trodd jeg at jeg aldri ville behøve å besudle bloggen min med kjedebrev, men det var følt Alt Infamt sparket ballen videre til meg... Så da følger ti tilfeldige opplysninger om meg:
1. Jeg elsker utfordringer! Dette medfører blant annet at jeg hver søndag morgen går på kinesisk skole for å lære et språk som er mest mulig ulikt alt jeg kan fra før...
2. På barneskolen hadde jeg til enhver tid konkurranse med venninna mi om hvem som kunne bli først ferdig med alle oppgavene i matteboka. Dette medførte en evig kamp med læreren som gjerne ville ha inn kladdebøkene for retting med jevne mellomrom. Hvorfor vi gjorde det, er noe uklart. Det eneste som kom ut av det, var at vi måtte gjøre ekstraoppgaver fra forhistoriske mattebøker den andre halvdelen av skoleåret...
3. Jeg er muligvis den eneste vestlige personen som liker durian-drops. Alle andre jeg kjenner rynker på nesa og synes det smaker forferdelig. I Østen regnes derimot durian som en stor delikatesse.
4. Jeg lærte meg engelsk i rekordfart i fjerdeklassen mens venninna mi var et år i USA. Hun ville jo lære å snakke engelsk der borte, så da kunne ikke jeg være noe dårligere...
5. Jeg elsker å lukte på ting - ikke bare blomster og mat/drikke, men også slukkete fyrstikker, tjærebredd tre, dolomittkalk, bensin, nylig hogde trær og andre rariteter. Kokken i kantina kaller meg for "my little sniffer" fordi jeg pleier å lukte på varmretten før jeg avgjør om jeg skal kjøpe den eller nøye meg med brødskiver.
6. Til tross for tvilsom finmotorikk og en kraftig aversjon mot alt som minner om dorullnisser, har jeg vært innom det meste av håndarbeidsteknikker - hardangersøm, hekling, spinning, soppfarging av ull, strikking, batikkfarging, stoffmaling, makrame, snekring, tegning, oljemaling, pastellkritt, lysestøping...
7. Jeg elsker å spille scrabble og TP, men får dessverre nesten aldri gjort det grunnet manglende interesse for brettspill i den delen av vennekretsen som bor i nærheten og for lang reisetid til den delen av vennekretsen som liker denslags aktiviteter.
8. På ungdomsskolen kunne jeg alle replikkene i siste episode av Falcon Crest sesong nr. et eller annet utenat. I ettertid har jeg heldigvis fått litt bedre smak og sluttet å se på TV...
9. Jeg har en egen hylle i fryseboksen for årgangs-insekter som venter på å bli montert.
10. Jeg er antagelig den eneste som pleier å stå på hendene i brillebutikken for å sjekke at brillene sitter godt nok fast.
(Det som ikke fikk plass på lista, men som visstnok er på grensa til uforståelig for en del personer, er at jeg hittil i livet aldri har vært fyllesyk til tross for at jeg ikke er avholds.)
Sparker ballen videre til... Potentilla og smg*
4 kommentarer:
Beklager, men du er nok ikke alene om å elske durian... Pleier kjøpe når jeg er i Kristiansand, og det har medført endel snodige blikk fra medpassasjerer på vei hjem med toget.
Ok, men vi er antagelig de to eneste på denne sida av Himalaya... Nå skal det innrømmes at fersk durian er i heftigste laget for meg, men som drops eller smakstilsetning til vaniljeis funker den utmerket. Prøvde meg på en ferdigprodusert dessert av kleberis med kokosmelk og durian her om dagen, men det var bare en middels suksess.
Og jeg kan for så vidt skjønne at uinnvidde togpassasjerer stusser litt på lukten - det var vel ikke helt uten grunn at det forrige hotellet jeg besøkte i Thailand hadde skilt i resepsjonen om at det ikke var tillatt å oppbevare durian på rommet. :-D
Hehe, godt mulig... Synes faktisk frukten lukter ganske god, det er jo en blomstereng sammenlignet med for eksempel Port Salut.
Var borti en annen stinkende frukt i Malaysia; cempedak. Tro det eller ei, men den smakte akkurat som Juicy Fruit tyggegummi!
Cempedak har jeg aldri vært borti, men skal prøve den hvis jeg kommer over den. Jeg synes for så vidt ikke at durian lukter vondt, men den lukter jo veldig kraftig og ikke helt som andre frukter...
Legg inn en kommentar