Odd Børretsen har en sang om samer i plenen - det har altså ikke jeg, men til gjengjeld har jeg hatt besøk av pinnsvin i blomsterbedet. De er veldig søte, men gjør forbausende mye ugagn til å være så små... Og de har tydeligvis eksklusiv smak siden de valgte å ta kurtisen midt oppi Geranium cinereum og vinterherdige kaktuser i stedet for vassarven som vokser en halvmeter unna...
Video her: http://www.youtube.com/watch?v=3QITDPdaots
(Hvordan legger jeg den direkte inn i innlegget... ?)
6 kommentarer:
humpf.
Her på landet hvor det bør være mer ideelt er det da fortsatt ingen pinnsvin. (har sett ett èn gang)
Men midt i byen.....
Hihi. Og hvis madammen til slutt ble kvitt hodepinen, blir det snart enda flere av dem i byen. :-D
Så utrolig fasinerende!
Flott rundkjøring han lagde seg etterhvert..
Jepp... Legg merke til de enslige merkepinnene som stikker opp på det store, bare området - eller historien om "Det var en gang en frøplante..." Men de er jo nusselige å se på, og flinke til å spise snegler. :-)
Regner med at det var du som kommenterte Pennisetum'en i min blogg? (du etterlot ingen blogglink). Takker for kommentar!
Bare lyst å fortelle at den Pennisetum-hybriden nesten aldri lager fertile frø. Ikke er den særlig herdig heller. Et bedre forsøk i Norge er muligens P. glaucum 'Purple Baron'/'Purple Majesty'. Ikke like grasiøse, men utrolig flotte likevel! Påstås å spire lett og vokse raskt.
Ha en flott dag!
Hjemmekoselig for pinnsvin mellom kaktuene, må du skjønne. :D
Legg inn en kommentar