På butikken i dag overhørte jeg en familie som snakket et språk som jeg overhodet ikke kunne plassere. Det eneste gjenkjennelige ordet var "papa", alt annet var totalt uforståelig, til tross for at utseendet tilsa at de skulle være fra Europa. Siden jeg er en evig språknerd, tok nysgjerrigheten til slutt overhånd og jeg ble nødt til å spørre om hvilket språk de snakket - det kunne jo være at jeg hørte f.eks. baskisk for aller første gang uten å være klar over det - men det viste seg altså å være berbersk. Glad og fornøyd gikk jeg hjem og googlet litt etter informasjon om berbere (min eneste assosiasjon var Marokko) og via en av bildelinkene havna jeg plutselig på et forum for "white pride international". Bildet viste seg å høre til et innlegg i en tråd som opprinnelig handla om hvorvidt portugisere var hvite nok til å definineres som hvite (!) . Denne tråden hadde over 40 sider med innlegg, så det var tydeligvis et viktig tema. Hjelpe meg så mange forskrudde mennesker det finnes! Andre "festlige" innlegg som jeg kom over før jeg innså at jeg måtte lukke sida før jeg fikk varige mén og evig mistro til menneskeheten: "Hvorfor må meieriet lage tyrkisk yoghurt når de i stedet kunne lagd europeisk yoghurt?", "Stadig flere finlendere gifter seg med thai-damer, jeg mener de er landsforrædere selv om asiater tross alt er bedre enn svarte og muslimer", "Jeg er så lei av å møte svarte og muslimer når jeg skal i møte på sosialkontoret, jeg og dama har nesten ikke råd til å bo fordi alle utlendingene tar alle de billige boligene, mens vi ekte nordmenn som har behov for trygd får ingen hjelp". Sistnevnte innlegg er gjengitt etter beste evne ettersom det var så fullt av skrivefeil at det knapt var forståelig (men til gjengjeld var det fullstendig fritt for punktum)... Men sitere Hitler i signaturen, det kunne han! Grøss!!!
På plantefronten har det kommet flere nye knopper på Masdevalliaen i forrige innlegg og Coelogyne merrillii har begynt å blomstre. Sistnevnte ser ikke ut til å åpne blomstene ordentlig, men har en svak, men fin duft av vanilje med et hint av lakris.
Innlegg
3 kommentarer:
Etter sånne opplevelser er det fantastisk å kunne trekke ut i hagen og slå av en prat med rosene, pellargoniene, liljene og alle de andre blomstene - som lever godt side om side, og gjør livet vakkert for oss.
Og det til tross for at de kommer i forskjellig kulør, størrelse, med og uten duft og med forskjellige behov.
Akk, ja!
For så vidt enig i at (mange) portugisere ikke er ordentlig hvite - og jeg misunner dem den deilige hudfargen! :)
Legg inn en kommentar